Inntrykk av boka Historical Brewing Techniques av Lars Marius Garshol

Intro Fra før har jeg hatt gleden av å lese boka Gårdsøl - Det norske ølet av Lars Marius Garshol. For de som ikke har lest den er det absolutt å anbefale før en gir seg i kast med Historical Brewing Techniques. Gårdsøl tar for seg den norske tradisjonen med brygging og boka var med på å skape stor interesse for det særnorske gjærvarianten som man kaller Kveik. Jeg bor 3 mil unna Stjørdal og leste med stor interesse om det typiske bryggemiljøet der. En ny bok med et bredere perspektiv rundt gårdsøl, her da på engelsk kalt farmhouse ale, ble satt på ønskeliste da jeg hørte om den. Jeg har Kindle og siden boka er engelsk, blir det lett å få tak i den digitalt. Fra første og det var klart for mye interessant lesing om gårdsøl i skandinavia og Baltikum. Boka er omfattende, så det kan være verdt å lese den flere ganger. Det er en god og systematisk tilnærmingen til hvordan forfatter har klassifisert typer gjær med et laboratorium for å få en oversikt over hvor gårdsøl kan plasseres.  

Innhold (lett oversatt til norsk) Å forstå gårdsøl Historie Malt Gjær Bryggeprosesser for gårdsøl Øl som en del av gårdslivet Urter, krydder og andre smakstilsetninger Drikkeproblemet: Hvordan gjøre det trygt Stiler og hvordan brygge det Idag og imorgen

Hva kjennetegner en gardsøl? Garshol kommer inn på at typen som bryggeri lager og kaller Farmhouse ale vil ikke være en gårdsøl. Det går mer på hvordan man brygger og om en holder en tradisjon vedlike. En som brygger gårdsøl har ikke det enorme utvalget som vi hjemmebryggere har idag. Vi kan kjøpe forskjellig typer av malt, gjær, humle. En gårdsbrygger har et lite utvalg, så selve ølet er et resultat av en læringsprosess der noen fant ut hvordan en skulle lage godt øl med det man hadde på gården. En som har brygget gårdsøl har lært å lage øl av en annen person som har brygget en type øl som tradisjonelt har gått i arv som en del av en muntlig tradisjon. Garshol får godt fram hvor vanskelig det blir å brygge et øl fra en oppskrift. Oppskrifter kan fungere for å fortelle om hva man har i, men selve prosessen må læres fra den som brygger. Slik sett fremstår det enorme oppskriftsmangfoldet i moderne bryggemiljø som en motpol og langt unna den tradisjon som Garshol systematisk har kartlagt. En veldig interessant detalj ved gårdsøl er hvor lite den er karbonert. Dette ville nok føre til at de fleste av oss ville synes gårdsøl er dårlig øl, siden det meste øl som lages idag blir tilsatt karbondioksid. Kanskje vi er blitt for vant til at det skal være mye skum og gass? 

Tradisjon 

Boka tar for seg et stort utvalg av tradisjonelle bryggemetoder i Skandinavia og Baltikum. Jeg må ærlig innrømme at jeg ble målløs av hvor mange måter man kunne brygge øl på. Garshol er veldig god til å ta med historiske begivenheter som har påvirket bryggeteknikker og utvikling i samfunnet som har gjort det mulig å utvikle nye bryggeteknikker. Garshol tar for seg hvordan det har utviklet seg og lista i kapittel 5 er omfattende: Steinøl, råøl, kokt øl, kokt mesk, komplisert mesking, keptini, den russiske ovnen, fermentert mesk. En stakkars hjemmebrygger må nok lese dette kapittelet en gang til, for her kommer det informasjon som vil gi deg et mer nyansert bilde på brygging av øl. Jeg ser det som en fin utfordring til å teste ut litt selv og er takknemlig for at Garshol har forklart så nøye om forskjellige bryggeteknikker. 

Øl, en livsnødvendig drikk 

Jeg liker spesielt godt de eksemplene som viser hvor vanlig det var med øl før. Idag er øl blitt en mindre vanlig del av hverdagen. Det er lett å få tak i for penger og en kan selvsagt drikke når en vil, men det kan ikke sammenlignes med før da en hadde dårlig drikkevann. Vi har godt drikkevann og er ikke så avhengig av å desinfisere drikke som en måtte før. Drikker som Tynnøl/pottøl og blande er nok ukjent for mange. Derfor blir denne boka en veldig god innføring i historikk for gårdsølet som var viktig for å få gjort arbeid, såvel som å unngå å bli syk. 

Oppskrifter

Det er med mange oppskrifter på forskjellige øltyper og bryggeteknikker. Jeg kommer nok ikke til å teste ut steinøl eller keptini, det virker litt for avansert for en som brygger på en Grainfather. Kvass blir nok ganske enkelt å prøve og kanskje få tak i noe Kveik for å se på det som er en norsk Formel 1 gjær. 

Konklusjon 

Hvis du liker å lese om bryggeteknikker og historikk rundt gardsøl så kjøper du denne boka. Den vil gi en basis for å forstå hva gårdsøl er og at vi er heldige som fortsatt har gjenlevende bryggere som holder dette i live. Det kan hende du ender opp i Stjørdal og venter på å få en smak av maltøl. Kanskje treffer du Lars Martin der også.